Da landsbyen Rogbanka fikk egen skole
3. januar satte Muctarr Koroma fra Veumåsen seg alene
på flyet til Sierra Leone. Da han returnerte tre uker senere hadde
18 barn i den vesle landsbyen Rogbanka fått egen skole.
Det nye bygget har medarbeideren ved SFO på Føynland i
all hovedsak finansiert med egne midler. Nøtterøy-mannen skal også
dekke utgiftene til drift ved å sende nedover penger til lønn og
nødvendig rekvisita. Ideen til den private hjelpeaksjonen fikk
Muctarr Koroma da han besøkte sitt fødeland for ett års tid siden.
Sterke inntrykk
Etter 20 år i Norge har fattigdommen i Sierra Leone
blitt en fjern virkelighet. Desto sterkere blir opplevelsene når
Koroma besøker landet han en gang vokste opp i. Behovene er mange,
men de små barna som måtte gå tolv kilometer hver dag for å komme
til skolen, gjorde inntrykk. At skolepenger satte en stopper for
manges faglige utvikling, styrket engasjementet ytterligere. Uten
skolegang blir veien ut av fattigdommen enda lengre. Koroma ville
hjelpe dem videre, og er godt i gang. Etter beinhard jobbing og
sparing av penger har han nå gitt de små et gratis tilbud i sitt
nærmiljø.
Tøffe tak
– Det ble noen slitsomme uker, sier Muctarr Koroma,
vel hjemme fra Sierra Leone etter det som langt i fra ble noen
ferie. Skolebygget var ikke ferdig da han kom nedover, og med
dårlige veier og lite utstyr, er slike prosjekter langt mer krevende
der nede enn her hjemme.
– Alt må gjøres for hånd. Blant annet måtte 80
50-kilos sekker med sement bæres over en strekning på 2,5 kilometer.
Det var nemlig umulig å komme helt frem med bil, sier Koroma, som
heldigvis fikk god hjelp. I landsbyen var de svært så takknemlige,
og alle bidro på sitt vis. En snekker ordnet pulter, en skredder
lagde skoleuniformer, noen malte mens andre kokte mat til
arbeidslaget.
– Vi holdt på fra tidlig morgen til sent på kveld hver
dag, men så ble vi omtrent ferdige også. 17.januar åpnet skolen,
sier Muctarr fornøyd.
Personalet ansatt
Til sammen 18 elever i alderen fem til sju år har fått
et nytt tilbud. Behovet er langt større, og barn fra landsbyer i
nærheten gråt fordi de ikke fikk plass.
– Det var veldig trist, men på sikt kan det bli
aktuelt å utvide, sier Koroma, som i første omgang må konsentrere
seg om å få det som allerede er etablert til å fungere som det skal.
Den daglige oppfølgingen er det en nyansatt lærer med assistent som
skal stå for, men Koroma vil holde jevnlig kontakt. Foreløpig er det
ikke avklart når han setter seg på flyet nedover igjen, men han har
flere prosjekter på gang.
Skittent vann
– Jeg ønsker også å skaffe landsbyen rent vann. I dag
henter de drikkevann der de vasker tøy. Det fører med seg veldig mye
sykdom. Egentlig hadde jeg håpet å få ordnet dette også da jeg var
nedover nå, men utleggene ble for store, sier Koroma, som vedgår at
den private hjelpeaksjonen tærer på familieøkonomien.
– Det begynner å dra seg til, ja, men foreløpig går
det greit. Jeg fikk noen bidrag etter at Øyene skrev om saken sist,
og håper flere har lyst til å støtte dette etter hvert. Rent vann
til landsbyen vil koste rundt 25.000, og det prioriteres i neste
omgang. Så får vi se om det senere er mulig å gi flere et tilbud ved
skolen, sier Koroma.
Tips en venn om
denne saken
Skriv ut denne
siden
